Jeg arbeider for tiden med å forstå hva det vil si å lytte. Hva vil det egentlig si å lytte til menneskers ord og toner? Til naturens bølger? Til pusten? Til universets stillhet?
Lytte til visdom. Der den finnes. Lytte til sammenhenger der de ikke synes. Lytte til kjærligheten der den ser ut til å glimre med sitt fravær. Er det mulig?
Ja, jeg tror det. Jeg er så heldig at jeg får lov til å trene meg på å lytte til menneskers gleder og smerter i jobben min som kroppsterapeut, og selv der kjærlighet har vært mangelvare, finnes det frø av kjærlighet, frø som er sådd inn i oss fra tidenes morgen. De er sådd som skjulte muligheter, som stille toner.
Jeg holder på å lære å lytte til kroppens pulser, til energiens vibrering og strømning i kroppen. For en som meg som i mange år har lyttet til menneskers muskler, er det som å ha tatt et steg videre på utdannelsen. Musklene har fortalt meg om angst og frykt, om oppgitthet og forsvar, om sårbarhet og styrke – og sammen har vi forsøkt å skape trygghet der angsten rådet, finne lyst og mot der oppgittheten hadde tatt over, trene styrke til å passe på sårbarheten og mot til å si fra når noen trådte for nær. Nå er det som om noen har fjernet et slør for meg, og viser meg at fingrene mine kan lære meg enda mer! Jeg er bokstavelig talt i lære. Jeg lærer energimedisin. En form for energibehandling der jeg bruker fingertuppenes følsomhet til å vekke kroppens energier. Og til å forstå den visdom som finnes lagret i kroppens finere, følsomme lag.
Fingrene mine som en gang spilte piano, oppfatter nå andre slags toner. Og jeg undres. Tenk at det finnes så mange stille toner i mennesker. Toner som lever innenfor ord og muskler. Toner som synger og toner som hakker. Toner som roper og toner som stikker. Toner som gjemmer seg. Toner som blir til gjørme. Eller silke. Eller fløyel. Noen er elektriske, andre er boblende. Noen strømmer fritt og uforferdet gjennom kroppen, andre går i ring og kommer ikke videre. Noen toner har en klang av høst, andre mister klangen når høsten dukker opp. Noen toner kommer meg åpent i møte, andre toner bryr seg ikke om meg i det hele tatt, for de spiller sammen med helt andre toner som jeg nesten ikke hører.
Tonene er energier som vibrerer på ulike frekvenser. Energier som lever og forandrer seg hele tiden, de er som speil av våre liv. Og kroppen har mange slike små speil, faktisk finnes det gammel kunnskap om dette som viser oss et slags kart over kroppen der disse «speilene» eksisterer. Akkurat nå lærer jeg om 26 slike «speil» på kroppen. De er som «speil i en gåte.» Jeg snakker om energimedisinen TARA Approach som jeg studerer. Gammel visdom fra østen har gjennom kloke mennesker nådd vesten. Det kalles for «å lytte til hemmelighetene.» Og hemmelighetene kan avsløres her og nå: Vi besitter alle energier – eller toner – eller frø – som kan aktiveres og skape god helse og et rikere liv. Kanskje ikke så nytt, sier du, for dette har da akupunkturen gjort for oss i mange år allerede. Ja, men den krever at du må gå til en behandler for å få hjelp. Denne «hemmeligheten» er at du kan gjøre det selv! Helbrede deg selv. Spille med deg selv. Få kjærlighetsfrøene til å gro i deg, øke din medfølelse med deg selv så du kjenner håp og lindring av smerte. Oppdage hvilket univers du faktisk er.
Rett under huden er det kodet inn en mengde «frø» eller muligheter for deg til å forstå mer av hvem du er og hva du er laget av. Du er nemlig laget av et slags universalstoff som vibrerer som toner gjennom verden. Det finnes en universell rytme som pulserer gjennom oss alle, og denne rytmen forener oss, samtidig som vi alle har hver vår klang. Men når vi aktiverer disse stedene på kroppen med en vennlig, lyttende hånd, så er det så mye smerte som kan lindres, og kanskje til og med forsvinne helt. Vi tror at det skal så sterke virkemidler til for å fjerne sterk smerte, men ofte er stille lytting nok. At noen er der og lytter til oss. Eller at vi lytter til oss selv.