Et stort spørsmål, jeg vet det. Men et viktig spørsmål å forholde seg til hvis du skal navigere best mulig i livet. For jeg ser det slik at jo bedre du kjenner deg selv, jo lettere er det å finne veien. Din vei. Ikke den alle de andre går på eller måtte mene er den riktige for deg.
Du mer enn tankene dine. Du er mer enn følelsene dine. Og mer enn kroppen din. Du er alt dette, men først og fremst er du DEN SOM TENKER, DEN SOM FØLER OG DEN SOM BOR I KROPPEN.
For å bli kjent med dette «vesenet» som du er, så kan kroppen være et fint utgangspunkt. Fordi det er et tett nettverk mellom tanker, følelser og kropp, så vil du kunne «finne deg selv» via en nysgjerrig utforskning av enten kroppsopplevelser, gjentagende tanker eller følelser. Noen er gode til å «bruke hodet,» andre til å bruke kroppen, men du kjenner til en forholdsvis begrenset del av deg selv hvis du er mest oppmerksom på bare det ene eller det andre. Men alt kan sees på som innganger til å bli kjent med Deg.
Kroppen gir deg for eksempel mange signaler om hva den liker og ikke liker. Hvis du altså våger å kjenne etter. Og det er naturligvis ikke kroppen alene som liker eller ikke liker, det er Du som bor i kroppen som liker eller misliker. Men kroppen har ofte en raskere reaksjon på slike ting enn tankene, derfor kan sansninger fra kroppen ofte være et godt utgangspunkt.
Det er fordi dette er basale erfaringer i dannelsen av personligheten. Som små barn utvikles først den delen av hjernen som har kontakt med kroppens sanseapparat, deretter bygges det på med følelsene våre, og så modnes vår evne til å tenke, snakke, huske, reflekter osv. Hvis du tenker deg en slags tredeling av hjernen, der sansning ligger nederst, så kommer følelsene i neste lag og til slutt tankene på toppen, så har du en slags grov skisse av sammenhengene. Og mellom alle «lagene» i hjernen, er det masse nerveforbindelser som forbinder alt både oppover og nedover. Disse nerveforbindelsene kalles kretsløp, og det er veldig mange av dem. Men det interessante i denne sammenhengen, er at DET KRETSLØPET SOM STYRER TANKENE VÅRE, KONKURRERER MED DET KRETSLØPET SOM STYRER SIGNALER FRA KROPPSSANSENE VÅRE! Det er derfor vi noen ganger synes at vi mister evnen til å tenke klart når vi blir stresset og slitne, det er rett og slett fordi hjernen kjører mest på sansekretsløpet akkurat da. Det beste er derfor i slike situasjoner å gjøre noe med kroppen, så kommer evnen til å tenke klart tilbake etter hvert. Det kan sammenlignes med å oppdatere pc’en. Noen rolige bevegelser eller strekk eller kanskje en liten dans oppdaterer simpelthen hjernen din.
Men noen ganger kan vi vi miste forbindelsen til ett lag eller et område, for eksempel når vi blir veldig stresset, da gjelder det å finne tilbake til forbindelsen igjen når du har blitt rolig igjen. Det er det som kan kalles «å være hel.»
I min definisjon av helhet, hører også ordet bevissthet med. Kroppsbevissthet, følelsesbevissthet, tankebevissthet og sjelsbevissthet eller høyere bevissthet.
Om kroppsbevissthet: Kan du merke kroppens finere signaler? Små spenninger i kjevene eller magen, eller kanskje uro i magen. Eller strømninger av velvære, følelse av tyngde eller varme eller kanskje krøller tærne helt fast i skoene som om du prøver å holde deg fast på jorda. Blir du varm i ansiktet når du blir glad? Eller når du blir flau? Hva skjer med pusten din i slike situasjoner?
Før den må si fra så hardt og tydelig at du møter veggen eller blir syk? Kan du merke hva som gleder kroppen? Da kan du helt sikkert også merke det den ikke liker, som stress, angst og uro. Kroppen har sitt eget «språk,» men tolkningen av dette språket er opp til Deg, det er ikke meningen at kroppen skal styre og bestemme. Men den kan være en god veileder når du skal finne ut hva du liker og ikke liker, hva du trenger eller overhodet ikke trenger i livet, hva som føles godt og meningsfullt, utfordrende, varmt, kaldt, ensomt, kjærlighetsfylt osv.
Hvis du er nybegynner på denne oppdagelsesreisen, så handler det om å bli kjent med dine ønsker og behov. Adskille dem fra de andres, og fra hva de andre synes om deg. Hvis du går til andre for å «finne» deg selv gjennom deres øyne, så får du bare et fragment av sannheten om deg. For Du er egentlig et helt univers av tanker, følelser, minner, ønsker, behov, lengsler, tvil, håp, kraft, tro, usikkerhet, kjærlighet og mye mer. Noe av dette utvikles via samvær med andre, noe er også en slags kjerne, en essens som er helt unikt DEG. Som fingeravtrykkene våre. Slik har vi også et sjelsavtrykk som er helt unikt. Det finnes ingen andre som deg. Derfor kan heller ingen andre enn du vite hva som er riktig for deg.
Men vi utvikles hele tiden gjennom de erfaringene vi gjør oss i livet, så derfor er sannheten om Hvem Du Er, foranderlig. For hver gang du har gjort et valg, så skjer en forandring inne i kjernen din. Hvis du kjenner godt etter, så kan du kanskje kjenne at valget enten gjorde deg godt eller mindre godt. At det kan merkes i kroppen som uro eller glede, som lys eller mørke, som spenninger eller frihet. Gav dette valget deg større pusterom? Da har du gitt deg selv større plass og flere muligheter.
Poenget er ikke å evaluere godt-dårlig, poenget er Å LEGGE MERKE TIL hva som skjer med deg. Og så bli kjent med ÅRSAKEN til at du tok akkurat dette valget. Var det et bevisst valg? Eller skjedde det liksom bare? Jo mer bevisst du blir om valgene dine, jo mer blir du kjent med deg selv. Valgte du å si ja til noe du egentlig ikke hadde lyst til? Det er helt i orden, jeg ber deg ikke om å straffe eller dømme deg selv. Men heller utforske hvorfor du tok det valget? Var det fordi du ikke turte si nei? Eller var det fordi du ønsket å sette dine egne behov til side akkurat denne gangen fordi det var viktig for deg å støtte en god venn i en vanskelig situasjon? Eller var det fordi du var redd for å få dårlig samvittighet? Og hvorfor det i så fall? Er du redd for at vedkommende ikke skal like deg hvis du sier nei?
Her er det mange lag å utforske. En god regel på veien er å forsøke å være vennlig innstilt overfor deg selv. Tenke at du er på en slags oppdagelsesreise, og jo mer ikke-dømmende du greier å være, jo mer vil du oppdage. For indre kritikk og en dømmende holdning, lukker for synet ditt. Eller i hvert fall begrenser det synet. Den som ønsker å forske eller være på oppdagelsesreise, må ha en mest mulig åpen og ikke-dømmende holdning. Forskere trener på dette; å ikke være forutinntatt, men være åpne for nye muligheter, først da kan de gjøre nye oppdagelser. Noen ganger ligger disse rett foran dem, men har vært uoppdaget fordi synet ikke har vært innstilt på å se akkurat hit.
Slik er det med deg og meg også når vi ønsker å utvikle oss og bli mer kjent med hvem vi er. Jeg liker å tenke at jeg er en bevissthet som bebor denne kroppen. En bevissthet som har mange lag, eller mange vibrasjoner. En bevissthet som svinger på ulike frekvenser. En bevissthet som kan utvikles til å svinge på finere og finere frekvenser – fra de noe grove følelsesfrekvensene til de finere, fra negative tanker til positive. Fra indre kritikk til indre aksept. Fra lukkethet til åpenhet. Fra ensomhet til fellesskap.
Så lenge jeg lever i denne kroppen, så må jeg ha en kroppsbevissthet. En forankring for bevisstheten min, så den ikke svever viljeløst rundt uten å høre hjemme noe sted. Kroppen er hjemmet mitt, og på innsiden ønsker jeg å møblere så det blir et hyggelig sted å være.
Da møblerer jeg med viljen min. Jeg forsøker å gjøre det så godt for meg selv som jeg kan, lar viljen være et redskap som gjør at jeg får tilfredsstilt både mine basale behov, men også de «høyere» behovene for å være til nytte i verden. For det er også et behov; ønsket om bidra til noe godt, til noe jeg tror på, enten det er å redde planeten eller å lindre smerte hos en som lider. Eller å gi andre gode opplevelser via kunst og kultur. Eller …
Mennesket er født med fri vilje, selv om det kanskje ikke alltid kjennes slik. «Din vilje ligger i min bukselomme,» sa min mormor til min mor da hun var liten. Men min mor ble likevel – eller kanskje nettopp derfor – en viljesterk kvinne. Viljen er en del av vår skaperkraft, den kan få ting til å skje – både innvendig og utvendig. Og jo friere du kjenner deg i forhold til omgivelsenes påvirkning, jo lettere er det å bruke viljekraften konstruktivt til en god utvikling av deg selv.