Musikken bølger gjennom rommet. Jeg danser i den og kjenner at kroppen reagerer på musikken og bevegelsene blir glade. Så skifter musikken, og kroppen blir plutselig trist. Ja, mer enn trist, det skylder en bølge av sorg gjennom meg. Gjennom kroppen. Et lett press over brystet blir til en klump i magen, så kommer gråten. Kroppen har skiftet bevegelser til en slags vuggende, innadvendt spiral der jeg holder om meg selv. Armene får lyst til å trøste kroppen, jeg slår armene om meg selv. Det kjennes godt å kunne trøste seg selv på denne måten. Vugge meg selv til roen kommer og jeg sakte kan slippe favntaket om meg selv. Pusten har blitt rolig og kroppen kjennes som om den har vært gjennom en stri elv og kommet opp på land med fast grunn under føttene igjen. Ah, jeg kan igjen merke at sola skinner og at jeg kan ta inn varmen fra sola.
Hva skal vi egentlig med disse følelsene? Hvorfor har vi følelser? Følelser er et menneskelig «grunnstoff» som kanskje Per Fugelli ville sagt. De får oss til å handle, de gir livet farge og innhold, de gjør at vi kjenner at vi lever. Og de uttrykker seg i kroppen. Bare tenk på uttrykk som: Hårene reiste seg på kroppen. Han bet tennene sammen. Det bruste i blodet. Kroppen sitret av spenning og forventning. Jeg mistet pusten da det smalt. Skulder-åk. Stress-nakke. Muskelforsvar. Det sies at følelsene har til «oppgave» å sette i gang en handling i oss. Følelsene er en slags energi eller informasjon som enten kan få oss til å kaste oss ut i dansen eller løpe vekk fra det som skremmer oss. Eller sette seg som spenninger i kroppen hvis vi ikke handler på dem.
Mange fagfolk kaller følelser for «limet i personligheten.» Følelser kan også forstås som noe som integrerer ulike deler av oss. For kroppen er egentlig et vell av ulike systemer som det går strømmer av energi og informasjon gjennom. Bare tenk på hvordan hjernen og resten av nervesystemet kommuniserer med hormonsystemet, immunsystemet, musklene og de indre organene. Det kommuniseres via kjemiske stoffer og elektriske signaler over en lav sko inni oss! Hver gang vi skifter fra en følelse til en annen produseres en stor mengde kjemiske stoffer. Og for at ulike systemer skal finne ut av å fungere sammen, så trengs det integrasjon. Integrasjon betyr sammenkobling av ulike deler. Det kan dreie som om integrasjon av høyre og venstre hjernehalvdel, integrasjon av en forståelse koblet med en følelse av en knute i magen. Eller kanskje integreres en observasjon av egen stahet med erkjennelsen av behovet for mer fleksibilitet.
Her kommer det spennende ved følelsene inn: Noen fagfolk hevder faktisk at følelser er integrasjon! I det de bringer oss fra en følelsesmessig tilstand til en annen – slik som ovenfor – så faller ofte ting på plass inni oss og kan resultere i at vi føler oss bedre. Den nevro-kjemiske tilstanden endrer seg. Hemmende muskelspenninger, anstrengt pust og høy aktivering i nervesystemet forløses og harmoniseres når vi slipper følelsene løs – enten vi er alene i en dans eller sammen med et annet menneske som kan fungere som følelsesmessig «dansepartner.» Det blir en flyt i kroppen i stedet for smertefulle blokkeringer.
For vi kan nemlig være noen fantastiske dansepartnere for hverandre. Vi mennesker er utstyrt med noen geniale nerveceller som kalles speilnevroner. Disse gjør oss i stand til å gjenkjenne og forstå andres følelser, og i et slikt øyeblikk av gjenkjennelse, vil følelsene reguleres og vi hjelper hverandre med integrasjon og til å føle oss hele.
Jeg legger meg ned og strekker ut armer og bein og kjenner bakken under meg og sola over meg. Jeg er meg, jeg har oversikten igjen og kjenner meg hel. Jeg ER både kropp og sinn og sjel.