Hvordan kjennes det å være deg når andre kommer tett inn på deg? Er det helt greit eller mister du deg selv litt da? I så fall, er du ikke alene om det siste.
Evnen til å kunne være tilstede i seg selv samtidig som man er nær andre, er ikke en selvfølge for alle. Mange mennesker mister enten kontakten med seg selv eller blir redde når andre kommer for nær. Eller man «glemmer « seg selv og er bare opptatt av den andre. For så etterpå kanskje å kjenne seg sliten eller forvirret: hvor var jeg egentlig før jeg gikk inn denne nære situasjonen?
Årsakene til at man «mister seg selv» i slike situasjoner kan være mange. Kanskje har man lært seg til å være snill og hyggelig mot andre fra man var liten fordi det lønte seg å være slik i barndomshjemmet, ellers ble det kanskje bråk. Eller kanskje var det slett ingen som merket at du var der hvis du ikke gjorde deg morsom eller gjorde de voksne stadige tjenester så de ble glade? Eller kanskje var det slik i venneflokken at det var best å tilpasse seg en rangorden for å kunne få være med i fellesskapet. Eller kanskje en kjæreste eller ektefelle har forlangt at du skulle innrette deg og være snill og hyggelig og ikke kreve noe på egne vegne.
Uansett om det har vært slik eller ikke, så er evnen til å være tilstede i seg selv sammen med andre noe som kan trenes opp. Først må du «finne deg selv» alene. En øvelse som ofte hjelper til dette, er «Treet.»
Stå med litt avstand mellom føttene og ha like mye vekt på begge føtter. Forestill deg at hele kroppen er en trestamme. Pust rolig hele tiden og la oppmerksomheten gå til føttene. Så lukker du øynene og forestiller deg at det vokser røtter ned i jorda fra føttene dine. Se for deg hvordan disse røttene jobber seg grundig ned i jorda og finner fuktighet og vann i undergrunnen. Så suger du vannet opp gjennom røttene til føttene. Nå kommer det en sakte vind som tar tak i greinene dine så stammen/kroppen din svinger litt. Bevegelsene kommer fra anklene, kroppen/stammen svinger forsiktig rundt i sirkler og fra side til side. La fotsålene hele tiden bli i gulvet, de skal overhodet ikke slippe taket i gulvet. Len deg så mye til siden at du kjenner yttersiden på foten presses ned i gulvet, deretter lener du deg til motsatt side og lar yttersiden på denne foten presses i gulvet. Len deg frem så tærne presses i gulvet, men obs! hælene skal ikke løftes opp fra gulvet. Når du lener deg tilbake på hælene, skal ikke tærne slippe kontakten med gulvet. Mange ganger. Pust rolig.
Vinden stilner og du står støtt. Kjenn at du har et rom rundt deg. Så forestiller du deg at du tar imot en du er glad i som kommer mot deg. Du bestemmer hvor tett inn på deg vedkommende skal komme. Kjenn at du stadig står støtt på beina og er tilstede i deg selv om det nå kommer en annen tett på deg. Du bestemmer selv over ditt rom. Den andre kan noen ganger komme tett inn, andre ganger holdes vedkommende litt på avstand. Begge deler er ok. Du trener på å slippe han eller henne nær deg uten å miste deg selv. Til slutt er du tilbake alene i rommet ditt, men med erfaringen om at du kan åpne og lukke som du vil. Det er din rett.
Jeg tenker at alle mennesker trenger å få ha sitt eget rom av og til. Noen av oss trenger det ganske ofte. Det er ikke det samme som å avvise andre, det er å godta seg selv og sitt behov. Men hvis andres behov blir veldig sterke og påtrengende, kan det være vanskelig å holde fast i seg selv og egne behov.
I dag er det stort fokus på å være sosial, å ha mange venner, å kunne jobbe i åpne kontorlandskap osv. Ikke alle mennesker trives med dette sosiale kravet hengende over seg hele tiden der andre menneskers ønsker, behov og meninger kommer tett på oss. Noen av oss (faktisk ganske mange), har en personlighetstype som kalles å være introvert. Det er det motsatte av den ekstroverte personlighetstypen, som elsker det utadvendte, sosiale livet. Den ekstroverte lader opp sammen med andre mennesker, mens den introverte lader opp alene. Den ekstroverte kan lett «miste seg selv» i sosialt samvær, mens den introverte kanskje nesten bare kjenner på seg selv og ubehag ved å være sammen med mange andre i det sosiale livet. Uansett om du er ekstrovert eller introvert, så er det viktig både å være i kontakt med seg selv samtidig som du kan lese og forstå andres kommunikasjon. Det kan hjelpe deg på veien mot indre trygghet.