Måned: mars 2015

Du er den som tenker dine tanker

Du ER ikke tankene dine, du er DEN SOM tenker tankene dine. Er dette nye tanker for deg?

Dette perspektivet kan være helt nytt for mange mennesker, særlig hvis man føler seg deprimert og kverner på negative tanker. Da er det lett å identifisere seg med disse tankene, og tro at: Dette er meg.

«Hvordan kunne jeg være så dum??»
«Jeg er så redd for at jeg aldri skal få meg en kjæreste igjen.»
«Jeg tør ikke være alene.»
«Dette får jeg aldri til!»
«Jeg tør ikke vise hvem jeg er, for det er jeg veldig usikker på.»
«Jeg er ikke god nok.»
«Jeg tror egentlig ikke at livet har noe godt å by meg.»
«Med min bagasje i livet, kan det ikke være annerledes.»
«Jeg skammer meg over meg selv.»
«Jeg tør ikke elske eller slippe noen inn på meg.»

Gjenkjennelig? Da er du i så fall i samme båt som de fleste jeg kjenner, i hvert fall tenker vi vel sånn i perioder de fleste av oss. Det er så lett å havne i den båten der disse tankene får kverne og kverne, og til slutt så tror man på dem.Man har rett og slett identifisert seg med dem.

Men de er kun tanker, tanker du har om deg selv, de er ikke deg. Bevisstheten din er mye større enn tankene dine. Bevisstheten inneholder både tanker og følelser, liv og røre, stillhet, hukommelse, drømmer, håp, visjoner, fantasi og kreativitet, vilje og refleksjon, observasjon og klarsyn, retningssans og andre sanser. Vi har en underbevissthet som operer i oss uten at vi er klar over det (men vi kan bli det), vi har en søvnbevissthet, en kroppsbevissthet og vi har en slags overbevissthet, en høyere bevissthet der vi er en del av en kollektiv bevissthet.

Alt liv har bevissthet. Fra den lille mauren til de største trærne, fra amøben til mennesket. Jeg tror at alt som lever har bevissthet, men ikke nødvendigvis bevissthet om seg selv. Det har mennesket. Vi kan i hvert fall utvikle denne delen av vår bevissthet, og det gjør vi ved å reflektere over oss selv. Når vi oppdager denne muligheten, så åpner det seg en hel verden av nye muligheter. For sett fra dette perspektivet, er tanker noe som kan styres, noe vi kan påvirke selv og dermed påvirke livet vårt med og hvordan vi opplever å være i verden.

Jeg sier ikke at alt løses med positive tanker. Nei, tvert imot så er de såkalt negative tankene nødvendige og viktige erfaringer på veien mot å forstå deg selv. For de kommer fra noe, de har en årsak som du skal ha respekt for. Det er en grunn til at det er vanskelig å bli kvitt dem. Kanskje skal du ikke ha som mål å bli helt kvitt dem, men å akseptere dem og la dem ligge. Ikke høre på dem og handle etter dem. Nei, la dem være et eller annet sted i bakhodet på en arkivhylle langt vekk. Husk at å akseptere dem ikke er det samme som å godta at de er sanne. Du aksepterer simpelthen bare at de eksisterer, men heller ikke mer. For paradokset er at jo mer du kjemper imot at du har negative tanker, jo mer låst blir du til dem og jo større plass får de i bevisstheten din. Magien ved å lære seg å akseptere, er at det blir lettere å gi slipp på dem. Og så gir du plass til andre tanker, nye tanker.

Det kan hjelpe å tenke at livet er som en elv, og at du sitter i en båt på elven. Når de negative tankene får overtaket, så glemmer du at du seiler på en elv, og ser bare innsiden av båten du befinner deg i. Alt utenfor blir borte for deg. Men elven ER der likevel, og den bringer deg videre. Også selv om du kanskje har kommet inn i et sideløp og tilsynelatende har satt deg fast. På et eller annet tidspunkt løsner det, og du kommer tilbake i flyten igjen.

For et godt liv, er som regel et liv i bevegelse, i flyt. Ikke et liv uten motstand og vanskeligheter, men et liv der tanker og følelser, tvil og usikkerhet, inspirasjon og ny utsikt og ny innsikt veksler med hverandre. Og da blir tankene som et slags redskap på veien til å finne tilbake til flyten. Du kan for eksempel velge å tenke at: Jeg stoler på at livselven bringer meg dit jeg skal. Eller: Jeg sitter trygt i båten min. Eller: Jeg stoler på meg selv og at jeg er god nok. Eller: Jeg åpner meg for nye muligheter.

Dette kan jeg ikke tro på, derfor kan jeg ikke tenke slik, tenker du kanskje nå. Poenget er at dette behøver du ikke tro, du skal bare gjøre det! Hjernevaske deg selv. Forestille deg at du nå skifter ut negative programmer med positive, mer løsningsorienterte og åpne tanker. Samtidig som du vet at dette er ikke nødvendigvis er sannheten, men det bringer deg nærmere sannheten om deg selv. Og den sannheten er ikke en statisk og fastlåst setning som varer hele livet. Nei, den er noe som er i bevegelse og forandring hele tiden.

Tankene er som redskaper i sinnet, de er skapende, noe du kan bruke bevisst for finne en ny retning eller et nytt innhold eller oppdage noe nytt ved deg selv. Tanker har kraft og magi i seg, og de kan påvirke livet i veldig stor grad. Vår utfordring som mennesker, er at vi er utstyrt med en vilje og evne til å velge. Jo mer bevisste vi blir om oss selv, jo lettere blir det forhåpentligvis å ta gode valg og velge flere gode tanker enn negative tanker.

Godt valg på veien mot en klarere og større bevissthet!

                        image

Psykomotorisk terapi og nevroaffektiv terapi

Jeg har fått publisert en fag-artikkel i mitt danske fagblad Psykomotorik.
Artikkelen omhandler Psykomotorisk terapi og nevroaffektiv psykoterapiterapi.

Nevroaffektiv psykoterapi og teori handler om integrasjon av kunnskap om hjerneforskning, utviklingspsykologi og psykoterapi med en modell over personlighetsutviklingen. Kroppen har en sentral plass i terapien. Jeg opplever at dette er et nærliggende og inspirerende fagområdet for psykomotoriske terapeuter. Det er mye viten å hente og man kan få noen redskaper som kan gjøre det lettere å navigere i terapirommet. Her følger en kort presentasjon av teorien, og litt om hvordan jeg setter den i spill i min rolle som terapeut.

Les artikkelen her (pdf)

Et par pusteøvelser

Du har sikkert hørt at du skal puste med magen, men erfart at det gjør du ikke alltid. Kanskje ganske sjelden. I hvert fall er dette noe de fleste synes er ganske vanskelig i en travel hverdag.

Pust, stress og angst har mye med hverandre å gjøre. De to sistnevnte tilstandene påvirker pusten din og gjør det vanskelig å få den dyp og rolig. Dette er helt i orden når situasjonen krever at du er på vakt, men veldig slitsomt når denne situasjonen er over, og kroppen IKKE trenger å være på vakt lenger. Da kan det være godt å ha et par øvelser å ty til.

ØVELSE 1 FOR STRESSET PUST:

Ligg på ryggen med bøyde knær og slapp av så godt du kan. Legg merke til hvordan ryggraden din presses ned i underlaget med ulik vekt på ulike steder. I korsryggen har den kanskje ikke kontakt med underlaget i det hele tatt.

Spenn magemusklene og press korsryggen helt ned. Slipp og pust. Så spenner du musklene i korsryggen og løfter den opp fra underlaget så det blir god plass til at du kan legge hånden din der. Rompa blir nede. Ta vekk hånda og slipp ryggen ned igjen. Pust rolig. Gjenta noen ganger til du kjenner at du har tak i bevegelsen. Du skal bruke magemuskler og ryggmuskler annenhver gang, og ingen andre muskler.

Nå kobler du pusten til bevegelsene: PUST INN samtidig som du løfter korsryggen opp. PUST UT når slipper korsryggen ned. Slik kan du ligge og puste og bevege korsryggen så mange ganger du synes er ok, deretter ligger du stille og bare puster. Har pusten kommet ned i magen nå?

ØVELSE 2 FOR ANGST OG HYPERVENTILASJON:

Denne øvelsen er god å vite om hvis du enten har et angstanfall eller kjenner at du i situasjoner puster så overfladisk at pusten blir fort og kort og du kanskje føler deg svimmel og utilpass. Dette kalles for å hyperventilere.

Sitt på en stol og sett deg ytterst på kanten med knærne langt fra hverandre. Plasser albuene på knærne hold hendene sammen så de danner en skål. I denne «skålen» legger du munn og nese, slik at de er helt dekket av hendene dine. Sitt slik foroverbøyd og pust inn og ut i hendene dine til du føler at ubehaget gir seg og pusten blir litt roligere. Det tar som regel ikke mer enn et par minutter.

Hensikten med denne øvelsen, er å puste inn igjen den lufta du nettopp har pustet ut, for den lufta inneholder CO2 som kroppen din trenger for å roe seg ned. Ved hyperventilasjon puster man rett og slett ut for mye CO2, og nå får du pustet det inn igjen. Blodet må ha en viss balanse mellom oksygen og CO2, og «protesterer» hvis denne brytes.

Da begynner kroppen selv i sin visdom å forsøke å rette opp ubalansen, og dette skaper den ubehagelige, svimle følelsen som de fleste med angst kjenner godt til. Mange får råd om å puste i en plastpose i slike situasjoner, men man har kanskje ikke alltid en plastpose tilgjengelig. Da er hendene et like godt alternativ. Hold dem så tett sammen som mulig, og press dem rundt nese og munn så de etterligner en luftfylt plastboble.

Pusten er svært sensitiv for stress og følelsesmessige belastninger, så hvis dette er et tilbakevendende problem, forteller kroppen deg at her trenger den hjelp av deg til å løse et problem i livet ditt. Øvelse 2 er en slags akutt-hjelp eller nødløsning, men selve årsaken til problemet krever nok litt dypere innsats. Kanskje du trenger å snakke med noen?

Om optimisme

Hvis det ikke finnes en løsning, er det heller ikke et problem.

David Sarnoff, grunnlegger av TV-kanalen NBC

 

Optimisme er å lete etter ja’et i enhver situasjon og finne det.

E.E. Cummings

 

Avmakt er grunnen til pessimisme. Vi fødes alle som optimister. Har du noensinne møtt en fireårig pessimist?

Juriaan Kamp i Nyt Aspekt 1/15

 

Optimisten vet at han ikke kan kontrollere alt som skjer i livet, men at han selv bestemmer hvordan han vil reagere på det. Pessimisten føler seg som et offer, optimisten leter etter løsninger.

 

Juriaan Kamp, Nyt Aspekt 1/15

Livskraft i februar

Jeg føler meg sliten og matt etter tre ukers influensa. Kroppen synker sammen og speilet viser bestemt ikke et ungt, friskt ansikt. Nei, her dukker det opp et ansikt uten farge, det ser ut som om jeg går i ett med den gamle, gråhvite februarsnøen utenfor. Isete og hard dekker den alt som en gang skal bli grønt og frodig.

                     IMG_1840

Så leser jeg teksten om livskraft (se annet sted på bloggen) skrevet av Marianne Williamson, den teksten som ble holdt som tiltredelsestale av Nelson Mandela da han ble president i Sør-Afrika i 1994, etter 17 år i fangenskap. Da blekner selvfølgelig min bleke, influensatrøtte kropp fullstendig! Hallo, ta deg sammen! Hva er egentlig problemet? Du har bare en årlig nedtur med influensa, tenk på hva mennesker strever med rundt omkring i verden!

Men så leser jeg en gang til: Om den indre storheten som finnes i oss alle. Om ikke å skjule den, men tvert imot vise den fram og dermed også gi andre rett til å gjøre det samme.

Jeg tenker: Jo jo, fine ord, men akkurat nå føles den derre livskraften veldig langt borte. Men så gir jeg meg selv litt tid til å kjenne etter, til å reflektere. Hva er egentlig livskraft? Jeg forbinder det med grokraft, med den samme kraften som får frø til å spire og store trær til å vokse fram av bittesmå frø. Jeg ser ut av vinduet, og ser på naturen utenfor. Tildekket av snø, men trærne står der som stille vitner om grokraften i naturen. Og det slår meg: Livskraft er en naturkraft. Den veller fram fra den mektige naturen vår, og inntar også oss mennesker. Enten vi kjenner det som en energi i kroppen eller som en inspirasjon i sinnet. Vi er rett og slett forbundet med naturen og hverandre gjennom denne kraften.

Og mens jeg sitter stille og lytter til min egen kropp, skjer det: Kroppen begynner å reise seg opp fra den sammensunkne stillingen. På forsiden av kroppen kiler og vibrerer det av liv som strømmer inn i meg og opp i meg og får kroppen til å reise seg selv om den er influensa-slapp og dvask. Energien fra kraften fyller både innsiden og utsiden av kroppen og er i rommet rundt meg. Det kjennes stort og grenseløst, jeg kan simpelthen ikke synke sammen lenger. Det forteller meg at det snart er vår, at gleden er på vei, at lyset kommer til å bli lenger og lenger hos oss. Og samtidig forteller det noe om at dette lyset ikke bare er sollys, men også et indre lys, en indre kraft som holder meg oppe og driver meg framover.

Jeg tror sannelig at influensaen er vekk, det er ikke plass til den lenger. Nei, nå begynner isen å smelte her, nå skal det såes og gjøres klart til vår og sommer! Jeg er klar for å gro mer. Kom igjen, livskraft! La meg danse med deg!

Så roer jeg meg. Jeg tok litt hardt i der, ja, vet det. Akk ja, det blir ingen dans akkurat nå, kroppen er fortsatt sliten og fornuften overtar styringen. Hvile deg nå, ikke bruk opp alle kreftene med en gang.

Men dypt inne i kroppen har vårens lys begynt å bre seg. Igjen! Hi hi!

                          IMG_1691

 

Pusten din

Pust er liv. Pust er bevegelse. Pust er rytme. Pusten er et sentralt bindeledd mellom bevegelser og følelser. Oppmerksomhet på pusten gjør oss nærværende og tilstede. Det er ikke for ingenting at de fleste meditasjonsteknikker starter med å bli oppmerksom på pusten.

Pusten påvirkes av berøring og bevegelse, av tanker og følelser, av omgivelsene vi er i og forholdet vi har til oss selv og andre mennesker. Mange av oss merker kanskje hvordan pusten «stopper opp» når vi reagerer følelsesmessig på noe. Engstelse, frykt og sinne hemmer pustebevegelsen, mens gode følelser som glede, lykke og trygghet frigjør denne viktige og livgivende bevegelsen i kroppen.

Pusten er vår personlige underskrift, vår måte å være i verden på, sier Marion Rosen.

Fysiologisk påvirkes pusten først og fremst av mengden av karbondioksyd i det arterielle blodet (blodet som strømmer ut fra hjertet). Anatomisk er den viktigste pustemuskelen vår diafragma, lokalisert i mellomgulvet. Noen kaller den derfor mellomgulvsmuskelen. Den deler brysthule og bukhule, og står opp som et innvendig seil i kroppen. Eller du kan tenke deg det som et stempel som beveger seg opp og ned midt inne i kroppen. Hver gang du puster inn, går stempelet ned, og hver gang du puster ut går det opp. Dette betyr faktisk at pusten er en slags innvendig massasje av viktige organer som ligger over og under diafragma.

For eksempel hviler hjertet ditt på diafragma og duver dermed litt opp og ned i takt med pusten. Under diafragma ligger magen, leveren, milten og tykktarmen. Tenk så fint at tarmen får massasje og hjelp til å skyve innholdet sitt bortover og nedover mot utslippet. Bare tanken på dette geniale trekket fra naturens side, kan jo allerede hjelpe en forstoppet tarm!

I det psykomotoriske fagfeltet, snakker vi om pustesvar. Det handler om at pusten reagerer på kroppsbehandling, og at terapeuten må følge med på hvordan kroppen svarer slik at man som terapeut ikke gjør for mye med en kropp som kanskje ikke tåler så mye. For hver gang vi puster dypt under behandling, slipper kroppen spenninger. Og muskelspenninger handler i denne sammenheng om følelser og forsvar. Frigjørende sukk er en god pusterespons. Likedan spontane strekk i kroppen. Da slipper kroppen akkurat så mye som den er klar for å slippe.

Men pusten forbinder oss også med verden. For når vi puster inn, tar vi inn mange, små oksygenmolekyler som har vært rundt omkring i naturen og i andre mennesker, og når vi puster ut karbondioksid så deler vi med de andre. Ikke minst med naturen. For trærne og plantene trenger den karbondioksyden som vi produserer, akkurat som vi trenger det oksygenet som de produserer. Det er blant annet derfor jeg er så glad i trær! De gjør meg utrolig takknemlig!

I Østen sier man at pusten styrker vår prana, eller den livgivende energien i oss. Prana finnes overalt, men kanskje aller mest i naturen. Så det å gå seg en tur i skogen er noe av det mest livgivende du kan gjøre for deg selv. Ikke bare deler du med naturen, men du får ekstra mye oksygen og prana til fri benyttelse.

Neste gang du går tur i skogen, så forestill deg at du har en stor, usynlig kappe som stryker over et stort område og super med seg det deilige, oksygenet og den livgivende pranaen. Og så kan du jo utstyre alle karbondioksydcellene dine med en takk som du puster tilbake.

God tur!