Selvfølelsen

Den kanskje aller viktigste følelsen i oss, er selvfølelsen. Det er vel ikke en følelse, vil du kanskje si. Nei, for så vidt ikke – det er mange følelser. Det er dette «limet» i personligheten som noen fagfolk kaller det. Og for at selvfølelsen skal trives og vokse, så må boligen (les: kroppen) inneholde noen viktige «møbler»: aksept, nærvær, verdighet og tro på egen kraft. Men uansett er selvfølelsen din opplevelse av deg selv.

Og her må vi stoppe opp litt. Din opplevelse av deg selv… Ja, men hvem er det som opplever dette? Det er den delen av deg som kan observere deg selv. Vi kan gjerne kalle det sjelen. I hvert fall har vi en observerende del i vår bevissthet som gjør at vi er klar over at vi opplever noe vondt eller godt eller forvirrende eller .. osv. Ellers hadde vi jo bare druknet i følelser! I det øyeblikket du er klar over at den følelsen du kjenner i kroppen ikke ER hele deg, så har du trådt over i den observerende delen av din bevissthet. Du ER ikke følelsen, men følelsen er en del av deg. Og følelser forsvinner igjen. Som skyer på himmelen. Det gjør ikke du. Du ER DEG hele tiden. Du er himmelen som skyene vises på.

I denne tilstanden er du nærværende og bevisst, men du er ikke oppslukt av følelsene dine. Du kan observere dem.

Hvordan kan du observere en følelse? Ved f. eks. å legge merke til hva den gjør i kroppen. Hvis du får vondt i magen når du blir nervøs, ja, så vet du at du er nervøs! (Med mindre du har fordøyelsesproblemer da). Eller hvis du spenner deg i ryggen eller nakken eller kjeven når du blir sint, så er det altså slik den sinte følelsen påkaller din oppmerksomhet. Den vil ha deg til å foreta deg noe: enten si fra eller slå i bordet eller trampe i gulvet eller hva det nå kan være som er akkurat din måte å være sint på. Hvis sinnet ikke kommer ut, og dette gjentar seg mange ganger, setter det seg gjerne som muskelspenninger i noen av disse stedene.

Selvfølelsen bor dypt i kroppen, sier psykolog Guro Øiestad i boka «Selvfølelsen». Hun starter faktisk boka med å si at uten selvfølelse stopper verden. Så viktig er den! For uten at vi mennesker har kontakt med hvem vi er og hvordan vi har det og hva vi ønsker, så blir det lite drivkraft i verden. En god selvfølelse vil smitte på andre, en dårlig selvfølelse vil faktisk også smitte på andre. Så det å arbeide med å få en god selvfølelse, vil gavne både oss selv og våre omgivelser.

Å bygge en god selvfølelse har fire grunnsteiner iflg. Øiestad: Bevissthet, nærvær, aksept og kropp. Gjennom bevisstheten vår registrerer vi oss selv og våre tanker og følelser. Denne registreringen foregår når vi er nærværende og tilstede i øyeblikket. Vi har oppmerksomheten på oss selv, ikke på andre eller på fortid eller fremtid eller hverdagens små eller store bekymringer. Oppmerksomheten vår er en viktig nøkkel her. Vi kan trene vår evne til å styre oppmerksomheten akkurat som vi trener muskler.

«Oppmerksomhetsmuskelen» er en ofte glemt «muskel» i dag, men den trenes f. eks. gjennom meditasjon, mindfulness, yoga og kroppsbevissthetstrening.
Det som kanskje er vanskeligst, er å trene på aksept. Vi er så vant til å evaluere og vurdere i vårt samfunn. Det er så viktig å vinne i konkurranser og prestere i mange sammenhenger at det blir veldig lite rom for bare Å VÆRE DEN MAN ER. Vi sammenligner oss med andre hele tiden. Aksept er å slutte fred med seg selv og slik man er akkurat nå. Uansett hvordan det står til innvendig, så kommer man faktisk lengst med å starte med å akseptere tingenes tilstand. Det betyr ikke at ting ikke kan eller skal bli bedre, men denne prosessen blir ikke så stressende hvis utgangspunktet er mer positivt ladet med aksept og vennlighet overfor seg selv, enn kritikk og nedvurdering.

Og så kommer vi ikke unna flokken! Per Fuggelli minner oss stadig om at vi tilhører en flokk, og at vi må ta vare på flokken vår. Vi trenger å føle oss trygge og «hjemme» sammen med flokken vår. Enten det er familien, kjæresten, vennene, kollegene eller naboene. Dypt inne i oss har vi alle et behov for tilhørighet. Psykologene kaller tilknytning. De sier at gode, trygge omsorgspersoner er veldig viktig for både vår følelsesmessige utvikling og faktisk også for hjernens utvikling.

Når vi kjenner oss sett og elsket, styrker det selvfølelsen vår – og det modner visse områder i hjernen! Jeg elsker tanken på at gode opplevelser faktisk er så helsestyrkende at det kan måles i hjernen eller i blodet eller i nervesystemet.
Ethvert menneskeliv har sin verdi, og mennesker trenger å føle trygghet og tilhørighet. Gode relasjoner er viktig for god selvfølelse. Verdighet er ikke bare noe vi gis, det er også noe vi er. Per Fugelli sier at verdighet er å ha selvrespekt og bli godtatt som den du er.

Troen på egen kraft styrker også selvfølelsen. Gjennom kunnskap og erfaring kan jeg få en økt bevissthet på hvordan jeg kan påvirke livet mitt og helsa mi. For eksempel lære litt om hvordan tanker og følelser påvirker hverandre, og hvordan følelser påvirker kroppen. Følelser påvirker for eksempel muskelspenninger, pust, mage og fordøyelse, hukommelse, konsentrasjon, hjertet, puls og blodtrykk.
Mange ganger er det slik at andre mennesker er som speil for oss, det vil si at vi gjennom dem kan se oss selv. Dette påvirker selvfølgelig selvfølelsen i stor grad. Får vi positiv og anerkjennende respons på oss selv, bygger det god selvfølelse, mens kritikk og avvisning gir selvfølelsen dårlige vekstvilkår.

Så selvfølelsen er avhengig både vår egen holdning til oss selv og andres holdning til oss. Det er ikke alltid så lett å gjøre noe med andres holdninger, men du kan i hvert fall gjøre noe med din holdning til deg selv. Start med å anerkjenne deg selv som likeverdig med alle andre, og vit at din annerledeshet er ditt kjennetegn. Dette tegnet kan utvikles til å bli et smykke dersom du gir deg selv aksepterende og vennlig oppmerksomhet og slutter fred med kroppen din og slik du er. Ha som mål å bli den beste utgaven av deg selv der du utvikler deg i fred og aksept og vennlighet fra deg selv. Sjelen din vil alltid ønske at du har denne holdningen til deg selv.

Nærvær er å være tilstede med din oppmerksomhet her og nå. Ikke ha tankene på fortid eller fremtid, men legge merke til kroppen og omgivelsene du er i akkurat nå. Sanseapparatet er «mesterveien» inn til nærværsopplevelser. Se deg rundt, lytt til lyder eller stillhet, lukt til en blomst eller en svak såpeduft av barnet ditt eller kjæresten din eller kanskje en liflig duft fra kjøkkenet eller moseduften i en fuktig skog. Alt dette er bruk av ytre sanser. Men vi har også et rikt indre, sanseapparat, og da kommer til kroppen.

Kroppens sanser finner vi overalt, både på utsiden og innsiden av oss. Berørings- og trykksansen sitter i huden. Det kan være lurt å stryke på seg selv eller klappe seg selv hvis man er litt utenfor eller stresset. Videre kan man la oppmerksomheten gå innover i kroppen og legge merke til hvordan det står til i brystet, magen, nakken, rompa og beina. Her finner du antagelig mengder med informasjon hvis du først begynner å lytte til kroppen. Prøv å legge merke til om noe forandrer seg mens du lytter til kroppen. Det vil gjøre deg nærværende her og nå og kanskje hjelpe deg til å lande i situasjonen du er i.

Sanseapparatet er altså en unik mulighet for oss alle til å oppleve oss selv. Og jo flere nyanser du opplever, jo rikere blir du. Her skal du få et mantra – eller en god setning – du kan gjenta for deg selv hvis du vil øke selvfølelsen din: Jeg tar imot mer og mer av meg selv.

Skrevet i Tanker Permalenke

Om Runa Helmersen

Psykomotorisk terapeut og traumeterapeut. Privat praksis i Nordre Frogn, nær Nesodden. Tilbyr avspenningsbehandling, kroppsterapi og samtaler. Særlig opptatt av å hjelpe mennesker til personlig vekst. Kan også være en samtalepartner og veileder i eksistensielle og åndelige spørsmål.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *