Det autonome nervesystemet

Ettersom kroppsbevissthet både er kunnskap, opplevelse og forståelse av kroppens sammenheng med resten av oss, blir det her litt om det viktige nervesystemet vårt.

Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen. Så har vi det motoriske nervesystemet som går til skjelettmusklene slik at vi kan bevege oss. Og så har vi det autonome nervesystemet som går til alle indre organer. Dette nervesystemet – forkortet til ANS – skal det handle om her.

ANS er et såkalt ikke-viljestyrt nervesystem som har til oppgave å holde balanse mellom alle indre organers prosesser, og det mottar hele tiden signaler fra kroppen og fra hjernen. ANS er med andre ord en sentral faktor for god helse.
ANS påvirkes av hvordan vi har det, hva vi opplever og tenker og føler. Når vi blir stresset, sørger det for økt puls og blodtrykk slik at vi kan takle stresset. Når vi er rolige og fornøyde, og når vi fordøyer mat, sørger det for at kroppen kan fordøye og at det bl.a. produseres såkalte lykkehormoner. Dette nervesystemet lar seg faktisk påvirke hvis vi legger forholdene til rette og lytter til kroppen. Kortvarig stress er ok, ja faktisk bra mange ganger, men langvarig stress er ikke bra.

Langvarig stress har ofte noe med vanskelige følelser å gjøre. Når vi blir sinte eller redde, så «fyrer» ANS og setter kroppen i alarm. Kroppen gjør seg klar til kamp eller flukt, noe som er hensiktsmessig hvis det er reell fare. Den spenner musklene og hjertet pumper mer blod, særlig til beina slik at vi kan legge på sprang. Smart når vi er utsatt for fare! Men ikke smart når faren er over hvis kroppen ikke greier slippe stresset eller hvis vi opprettholder stress ved vår livsførsel. ANS «ønsker» nemlig en balanse mellom stress og hvile, det er dette som er ANS sin evige oppgave.

ANS
Den indre, fysiologiske balansen i oss heter på latin homeostasen. For at ANS skal kunne passe på denne balansen, er det utstyrt med to systemer: Det sympatiske (rødt) og det parasympatiske systemet (blått). Disse to bølger opp og ned i aktivitet, slik at når det ene er aktivt, er det andre inaktivt og omvendt. I en sunn og harmonisk kropp, skifter begge systemene på å være aktive, slik at vi får passe mengde aktivitet og passe mengde ro og hvile. Via ANS regulerer vi bl.a. søvn/våkenhet, ro/uro og autoimmune reaksjoner.

Tidligere trodde man at dette nervesystemet ikke kunne påvirkes bevisst, derfor fikk det navnet det autonome, altså selvstyrte nervesystemet. Men i dag vet vi at det er mye vi kan gjøre selv for å påvirke dette nervesystemet, og mye av denne kunnskapen har vi fra stressforskning og kunnskap om avspenning, meditasjon, yoga og mindfulness.

Det sympatiske nervesystemet er det systemet som aktiveres når vi skal være aktive, jobbe, løpe, trene, blir stresset eller redde. Da girer kroppen seg opp, pulsen blir raskere, pusten hurtigere, blodtrykket stiger, vaktsomheten og årvåkenheten stiger, kanskje svetter vi av nervøsitet osv. Med andre ord: Kroppen er årvåken og klar til innsats!

Det parasympatiske systemet aktiveres når vi hviler. Det kan kalles ro-hvile-systemet og sørger for vedlikehold, trivsel og fordøyelse i kroppen. Altså: Det parasympatiske systemet liker seg når vi hviler, fordøyer mat, koser oss, berøres eller berører andre, mediterer eller gjør avspenning.

Når vi blir stresset eller redde, skjer det altså en aktivering i det sympatiske systemet. Men dette nervesystemet greier ikke å holde denne aktiveringen høyt opp særlig lenge alene, det må ha hjelp av hormonsystemet. Kroppen begynner da å produsere stresshormoner, og disse kan holde kroppen i en stresstilstand veldig lenge, både uker, måneder og år. Men når nervesystemet kobler over til det parasympatiske ro-hvile-systemet, skjer det helt andre ting. Da starter produksjon av det såkalte lykkehormonet oksytosin, som igjen påvirker veldig mange oppbyggende og helbredende prosesser i kroppen, som sårheling og vekst, lyst og evne til nærhet og berøring, forbedret konsentrasjon og innlæringsevne for bare å nevne noen faktorer (flere kan leses i den svenske forskeren Kerstin Uvnäs Mobergs bok: Avspenning, ro og berøring. Om oksytosins helbredende virkning i kroppen).

Dessuten fordøyer kroppen i denne ro-hvile-tilstanden. Det vil si at vi produserer spytt, sender mer energi til indre organer enn til skjelettmuskler, øyet beskyttes mot for sterkt lys, hjerteaktiviteten dempes og lungene går over til et roligere åndedrett.

Men ANS har også en annen viktig funksjon ser det ut til: Det er tett forbundet med følelseslivet vårt. Ja, noen kaller det faktisk for følelsenes røtter, noe som har sammenheng med hjernens oppbygning og utvikling. For at vi skal få et rikt og nyansert følelsesliv, må vi ha et velutviklet ANS, for det er via vår sansning i kroppen at vi blir oppmerksom på følelsene våre.

Følelsene har alltid et kroppslig uttrykk: det kjennes som brusende glede, hard knute i magen, spente kjever, kriblende forventning i brystet osv. Alle disse kroppsfornemmelsene sanser vi via spesielle sanseceller som er koblet til nervetråder i det autonome nervesystemet.

Kilder:

«Den følsomme hjernen» av Susan Hart og «Neuroaffektiv psykoterapi med voksne» av Susan Hart (kapittel 3 og 4).
«Avspenning, ro og berøring. Om oxytocins helbredende virkning i kroppen.» av Kerstin Uvnäs Moberg

Skrevet i Kropp Merket Permalenke

Om Runa Helmersen

Psykomotorisk terapeut og traumeterapeut. Privat praksis i Nordre Frogn, nær Nesodden. Tilbyr avspenningsbehandling, kroppsterapi og samtaler. Særlig opptatt av å hjelpe mennesker til personlig vekst. Kan også være en samtalepartner og veileder i eksistensielle og åndelige spørsmål.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *